The scent is like a code for the one who wears it. The boundaries have long been erased, but for me, it is definitely masculine: dominant, masculine, animalistic — damn, there is a kind of sexual tension when you wear it. If I am to say it briefly, brutally, and completely spontaneously — a carpenter’s workshop, warm from work, freshly cut wood, especially those with high resin content, and that smell hanging in the air. In addition, leather and a hint of sweet smoke. It stays on the skin for a long time, even longer on clothes. It doesn’t overwhelm — as long as you don’t overdo it. During the day it gently reminds you of itself with light touches. It has good sillage and creates doubt in people: “Should I ask or not ask what kind of scent that is?” At least I get to tell my story. Definitely autumn. Winter. Definitely a raw scent. It would be dishonest to recommend it wholeheartedly. It's damn good. I'd prefer to reserve it for myself as a personal signature scent.
Duften er som en kode for den som bærer den. Grensene er for lengst visket ut, men for meg er den definitivt maskulin: dominerende, maskulin, animalsk — faen, det er en slags seksuell spenning når du har den på. Hvis jeg skal si det kort, brutalt og helt spontant — et snekkerverksted, varmt av arbeid, nysaget treverk, særlig de med høyt harpiksinnhold, og den lukten som henger i luften. I tillegg lær og et hint av søt røyk. Den sitter lenge på huden, enda lenger på klærne. Den kveler ikke — så lenge du ikke overdriver. I løpet av dagen minner den forsiktig om seg selv med lette berøringer. Den har god sillage og skaper tvil hos folk: «Skal jeg spørre eller ikke spørre hva slags duft det er?» I det minste får jeg fortalt min historie. Definitivt høst. Vinter. Definitivt en rå duft. Det ville vært uærlig å anbefale den helhjertet. Den er jævlig bra. Jeg ville helst reservert den for meg selv som en personlig signaturduft.